Ditt scenario
Min økonomi
Hvem er du?
Velg en husholdning som ligner din, eller legg inn din egen økonomi. Det du skriver inn, blir bare lagret i din egen nettleser og sendes ingen steder.
Hvem bor i husholdningen?
Lån, bolig og bil
Likviditetsbudsjett per måned
Postene er fylt ut slik SIFOs kalkulator gjør. Du kan endre hvert tall; ↺ setter det tilbake. Stresstest: renten på boliglånet pluss 3 prosentpoeng, minst 7 %.
Hva prisveksten koster dere
Hva renten betyr for dere
Hvorfor stiger leien?
Den som leier ut, må dekke renter på lånet, felleskostnader, kommunale gebyrer, vedlikehold og skatt. Når renten går opp, blir det dyrere å eie en utleiebolig. Noen selger, det blir færre boliger å leie, og leien presses opp. I tillegg kan leien etter husleieloven justeres med prisveksten hvert år.
Dere og de andre
Slik slår prisveksten og renten ut for noen vanlige husholdningstyper, sammenlignet med dere. Klikk på en kolonne for å sortere.
Har vi fått bedre råd?
Har folk fått bedre råd?
Kjøpekraft er det du har igjen etter skatt og renter på lån, justert for at prisene har steget. Søylene viser endringen for vanlige husholdninger. Streken viser hvordan det hadde sett ut uten renteøkningene.
Fra inntekt til det som er igjen
Slik fordeler en vanlig husholdnings inntekt seg hver måned, da og nå.
Og dere?
Hvem merker renten?
Hvor mye en renteendring betyr, avhenger av hvor stor gjelden er sammenlignet med inntekten. Her er alle husholdninger i Norge fordelt etter nettopp det.
Hypotesen: Trenger vi enda høyere rente?
Påstanden vi tester
Mye av dagens prisvekst skyldes forhold renten ikke rår over, som energipriser, husleie, avgifter og offentlige priser. Da demper en høyere rente prisene lite, men koster mye for dem med lån. Ytterligere innstramming er derfor ikke nødvendig.
Hvorfor det er viktig
Renten er det viktigste virkemiddelet mot inflasjon, men den virker bredt: Den bremser hele økonomien, ikke bare prisene som er for høye. Hvis prisveksten i stor grad har andre årsaker, kan en høyere rente gjøre mer skade enn nytte.
Slik står hypotesen mot dataene
Hypotesen holder bare hvis flere forutsetninger stemmer. Hver av dem er testet mot tall fra SSB, Norges Bank og Finansdepartementet. Klikk for analysen bak.
Indikatorer for underliggende inflasjon
SSBs åtte offisielle mål: KPI, KPI-JA, KPI-JE og KPI-JAE, med og uten administrerte priser. Velg eksklusjoner og justeringer, og se hvilken indikator valget tilsvarer.
KPI mot KPI-JAE: dekomponering av gapet
Mandatet gjelder KPI over tid, men Norges Bank vektlegger KPI-JAE som hovedindikator for underliggende inflasjon. Gapet dekomponeres eksakt i et energiledd (KPI-JA minus KPI-JAE) og et avgifts- og subsidieledd (KPI minus KPI-JA).
Den lille prikken viser KPI, slik at avstanden viser hvor mye hvert valg endrer tallet. Den grønne linjen er inflasjonsmålet på 2 prosent.
Tolvmånedersvekst, KPI og valgt indikatorObservert
Tolvmånedersvekst. Inflasjonsmålet var 2,5 % fra mars 2001 og er 2 % fra mars 2018. Lang historikk finnes bare for totalindeksene.
Metodeendringer og politiske tiltak i perioden
KPI etter leveringssektorObservert
SSBs inndeling etter leveringssektor (tabell 14702): norske og importerte varer, husleie og tjenester etter dominerende kostnadskomponent. Fargen viser avviket fra 2 %.
Bidrag til tolvmånedersvekstenKPIBeregnet fra observerte tall
Bidrag i prosentpoeng, beregnet med kjedede Laspeyres-indekser, årets vekter og desember som lenke. Summen av hovedgruppene avviker i snitt 0,05 prosentpoeng fra SSBs totaltall.
Over tid
Drivere
Bidragsdekomponering av inflasjonen etter hvor sterkt pengepolitikken slår gjennom. Rentevirkningen er NEMO-responsen for KPI-JAE, fordelt på grupper etter vekt og vår klassifisering av rentefølsomhet. Husleiekanalen og den indirekte energieffekten er egne estimater.
Hvor kommer prisveksten fra?
Tolvmånedersveksten delt etter hvor godt renten når fram til driverne.
Juster antakelsene
Driverne, og hva renten gjør med hver av demKPIFordeling estimert
Bidrag til KPI etter COICOP-gruppe (SSB publiserer ikke KPI-JAE per gruppe). Rentevirkningen er responsen etter 8–9 kvartaler, fordelt proporsjonalt med vekt og følsomhetsklasse. Husleie følger husleieestimatet med motsatt fortegn. Klikk for undergrupper og tidsserier.
Klassifisering og metode
Elbilmoms: trinnvise avgiftsskift 2026–2028Vedtatt
Innslagspunktet for mva-fritak trappes ned fra 500 000 til 300 000, 150 000 og 0 kroner. Hvert trinn gir et nivåskift i januar som ligger i tolvmånedersveksten i tolv måneder. Effekten er justert bort i KPI-JA og KPI-JAE, men treffer KPI og dermed KPI-indekserte kontrakter.
Energiprissjokk: direkte og indirekte gjennomslagKPIIndirekte effekt estimert
Tilbudssjokket i oljemarkedet etter krigsutbruddet 28. februar 2026. Direkte gjennomslag via drivstoff og fyringsolje; indirekte via bedriftenes innsatskostnader. Pengepolitikken når energiprisene bare via valutakurskanalen.
Metode og kilder
Hypotesetest: er ytterligere innstramming nødvendig?
Hypotese: Inflasjonen er i hovedsak tilbudsdrevet og lite rentefølsom, med negativ produksjonsgap, finanspolitisk impuls og KPI-indekserte administrerte priser; ytterligere innstramming er derfor ikke nødvendig, og kan være kontraproduktiv. Hver forutsetning testes mot dataene.
Kilder
Setter prisveksten seg i lønningene?
Lønn, produktivitet og enhetslønnskostnader, Fastlands-Norge
Er forventningene forankret?
Inflasjonsforventninger: eksperter mot prissettere
Scenarioanalyse
Eksterne sjokk (KVARTS), pengepolitisk transmisjon (NEMO) og finanspolitikk (MODAG). Modellresultater, egne estimater og antakelser holdes adskilt. Scenarioet følger med til fordelingsanalysen.
Eksterne sjokk: KVARTS-multiplikatorerKPIKalibrert
Førsteårs nivårespons i KPI på sjokk i kronekurs, verdensmarkedspriser, europeisk KPI, oljepris og strømpris, fra SSBs KVARTS slik Beregningsutvalget bruker modellen. Renten holdes eksogent uendret; pengepolitisk respons ligger i neste skjermbilde.
Forutsetninger og kilder
Pengepolitisk transmisjon: NEMO og omstridte kanalerKjerneinflasjon (KPI-JAE)Kalibrert
Impulsresponser for KPI-JAE, BNP Fastlands-Norge og kronekurs etter et rentesjokk, kalibrert mot Norges Banks håndbok (Memo 3/2024). Egne estimater (husleiekanal, sterkere transmisjon) vises separat; påstander uten estimat vises som terskler.
Påstander uten tallfestet kilde, som at renten virker svakere enn modellen eller øker kostnadene, regnes ikke inn. Under ser du i stedet hvor sterke de måtte vært for at kritikerne skal få rett.
Se gjennom eller stramme inn?Ingen fasit
Bruker sjokket du har stilt inn i spakene over. Et engangshopp i prisene gir høy prisvekst i ett år og forsvinner så av seg selv, med mindre det smitter over på lønn, husleie og forventninger. Renten kan bare påvirke det som smitter over. Hvor mye som smitter over, finnes det ingen fasit på. Derfor viser tabellen flere utfall side om side, og appen regner ut hvor mye smitte renteøkningen din svarer til.
Forutsetninger og kilder
Finanspolitikk: impuls, multiplikatorer og avgiftsgjennomslag
Finansdepartementets budsjettimpuls omregnet til renteekvivalent, MODAG-multiplikatorer for offentlig konsum og skattelette, og mekanisk gjennomslag av mva-endringer. Tallene er før statsbudsjettet for 2027 legges fram 7. oktober 2026.
Budsjettet og rentenEstimert
Estimat. Finansdepartementets vurdering er modellberegnet. Omregningen til rente er vår tommelfingerregel, der vi bruker forholdet mellom produksjon og rente i Norges Banks modell.
Offentlig etterspørsel: aktivitet, produksjonsevne og priser
Når det offentlige bruker mer, øker aktiviteten. Men offentlig produksjon måles i nasjonalregnskapet som det den koster. Mer offentlig bruk er derfor mer innsats, ikke høyere produktivitet. Her ser du de tre virkningene hver for seg.
Avgifter som endrer prisene direkteEstimert
Skatt, utleieboliger og vekstKvalitativt
Metode og kilder
Utenfor modellrammeverket: identifikasjon og belegg
Mekanismer som ikke fanges av KVARTS, NEMO eller MODAG. Vi rapporterer observasjoner, fortegn og styrken i belegget, og går ikke inn i scenarioet. Byggenæringen er testet med tidsserie- og paneldata.
Byggenæringen og den billigste arbeidskraften
Når byggingen stopper opp, reiser mange utenlandske arbeidere hjem. Når etterspørselen kommer tilbake, er de ikke der. Retningen er godt dokumentert. Hvor mye det betyr for prisene, lar seg ikke påvise i dataene ennå.
- Høy rente og høye kostnader: færre nye boliger settes i gang.
- Utenlandske arbeidere på korttidsopphold reiser først. Lavere lønnsvekst i bygg på kort sikt.
- Færre boliger blir ferdige to til tre år senere. Leiemarkedet strammes til.
- Når etterspørselen kommer tilbake, mangler folk. Høyere kostnader og høyere husleie.
Langsiktige krefter: utflytting, politisk usikkerhet og kronen
Påstander som ofte brukes i debatten om renten og kronen, med hvor sterkt belegget er. Temaene er politisk omstridte. Vi viser hva forskningen finner, ikke hvem som har rett.
Kilder
Fordelingsvirkninger
Kjøpekraft og handlingsrom per husholdningstypeBeregnet
Disponibel realinntekt etter renteutgifter per husholdningstype, deflatert med typens egen prisindeks, og handlingsrom etter SIFOs referansebudsjett. Nasjonalregnskapets disponible realinntekt for husholdningssektoren vises som referanse. 2025 og 2026 er anslag.
Kontroll: SIFO-budsjettet regnet bakover mot SIFOs publiserte tall
Metode og forbehold
Gjeldsgrad og rentefølsomhetObservert
Husholdninger etter gjeld i forhold til samlet inntekt (SSB 08781, studenthusholdninger holdt utenfor), med kontantstrømvirkningen av renteendringer per gruppe etter skattefradrag.
Leienivåer: hedonisk predikert leie (LMU)Observert
Predikert månedsleie for standardboliger per sone og størrelse (SSB 09897), sammenlignbar på tvers av områder. Nivåtall; hver årgang har nytt utvalg, og tidsserien har brudd mellom 2019 og 2020.
Forutsetninger og kilder
Inflasjonsbelastning og kontantstrømeffekter
Heterogen inflasjon beregnet med forbruksvekter fra forbruksundersøkelsen 2022 per husholdningstype og inntektskvartil. Kontantstrømeffekten av renteendringer beregnes fra gjeld og bankinnskudd per inntektsdesil og husholdningstype (SSB, 2024), med valgfri gjennomslagsgrad og skatteeffekt.
Prisveksten for ulike husholdningerEstimert
Hva renten gjør med husholdningenes økonomiObservert gjeld, beregnet effekt
Per inntektsdesil: endring i årlige renteutgifter for en gjennomsnittlig husholdning. Tallet under viser hvor mange i gruppen som har gjeld over tre ganger inntekten.
Regnestykket for noen husholdningstyper
Metode og kilder
Politikk
Hvordan statsbudsjettet og politiske vedtak påvirker prisene og økonomien: direkte gjennom avgifter, støtteordninger og offentlige priser, og indirekte gjennom budsjettimpulsen.
Politikkens avtrykk i KPIObservert og beregnet
Kryss av for tiltak for å se hvordan tolvmånedersveksten i KPI hadde sett ut uten dem. Kurven skifter med én gang.
Slik er det beregnet
BudsjettimpulsenFinansdepartementet
Budsjettimpulsen er endringen i oljepengebruken, målt som det strukturelle oljekorrigerte underskuddet i prosent av BNP for Fastlands-Norge. Positiv impuls betyr at budsjettet stimulerer økonomien mer enn året før.
Hvor pengene går
Endring i statsbudsjettets utgifter per programområde, fra forslaget for 2025 til forslaget for 2026 (Gul bok). Uten lån og overføringer til oljefondet.
Hele statsbudsjettet
Hva staten bruker penger på, og hvor pengene kommer fra. Klikk deg ned fra programområde til kategori, kapittel og budsjettpost.
Arbeidsmarkedet
Budsjettimpulsen går først til næringene staten kjøper fra og ansetter i. Her er ledigheten og sysselsettingen i de næringene som får mest.
Sysselsetting siste år, per næring
Skatte- og avgiftsendringer i 2026
Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2026 (Prop. 1 LS), med provenyvirkning. Endringene merket «KPI» påvirker prisene direkte.
Leiemarkedet
Husleie er nesten en tredjedel av kjerneinflasjonen, og her virker renten motsatt vei: Høyere rente gjør det dyrere å eie en utleiebolig, tilbudet av utleieboliger faller, og leien presses opp. Politiske vedtak om formuesskatt og kommunale gebyrer trekker i samme retning.
Hvem leier, og hvem leier ut?
Andelen husholdninger som leier, har vært stabil, men færre privatpersoner eier boliger de ikke bor i selv. Det er de som står for det meste av utleien.
Hvem leier? Andel husholdninger som leier,
Utleierens regnestykke
Hva må leien være for at det skal lønne seg å kjøpe en leilighet og leie den ut? Sammenlign med det leietakerne faktisk betaler. Alle felt kan endres.
Da og nå: Utleie krever høyere leie enn før
Samme bolig, samme forutsetninger, men med boligpriser, renter, formuesskatt og gebyrer slik de var da. Trappen viser hvor mye hver endring i rammebetingelsene har økt leien som trengs for å gå i balanse.
Trykk på en søyle for å se hva som ligger bak.
Trykk på en søyle for å se hva som ligger bak.
Slik er regnestykket laget
Gebyrer, skatt og regulering
Tre forhold utenfor markedet som påvirker hva det koster å leie ut, og dermed husleien.
Eiendomsskatt
Utforsk data
KPI etter COICOP 2018: 336 grupper
Navigér hierarkiet fra hovedgrupper til enkeltvarer, eller søk. Klikk på kolonneoverskriftene for å sortere.
Vekt er andel av KPI i promille. SSB publiserer vekter bare ned til undergruppenivå.